Fornebu trenger representasjon

I dagens kommunestyre er ikke Fornebus innbyggere representert med én eneste representant. I følge valglistene til årets lokalvalg er det kun Fremskrittspartiet som har satt en Fornebubeboer blant sine fremste kandidater.

Fornebu er et område i kommunen vår med en enorm utvikling. Det er behov for tjenestetilbud som eldreomsorg, skoler og barnehager. Samtidig blir det vurdert en øking i utbyggingen på Fornebulandet. Når budsjetter og reguleringsplaner skal vedtas er det viktig at Fornebus innbyggere en representert i kommunestyret.

For Fremskrittspartiet er det viktig at man i den kommende kommunestyreperioden tar grep for å sikre tilstrekkelig kapasitet innen skole og barnehage. Det er vår målsetting at alle barn på Fornebu skal ha rett til en barnehageplass i nærhet til hjemmet.

Vi er også garantisten for å bevare Fornebus særpreg. Vår oppfatning er at innbyggerne valgte Fornebu fordi man så for seg et område preget av grønne lunger, kort vei til sjøkanten og gode tur- og fritidsmuligheter. Man ønsket nærhet til byen, men ikke å bo i byen. Dette er viktig å ta hensyn til, og derfor stiller vi oss negativ til en storstilt utbygging utover det som er planlagt.

En tilstrekkelig kapasitet innen samferdsel må sikres på kort, mellomlang og lang sikt. Hurtigbåttilbudet fra Rolfsbukta til Oslo må sikres med et nødvendig antall avganger. T-banetraseen til Fornebu må realiseres, og ferdigstilles innen 2022. Vi er glad for at H-FrP-regjeringen har bevilget 100 millioner kroner over statsbudsjettet til å sikre planleggingen av Fornebubanen.

Dersom jeg kommer inn i kommunestyret vil jeg være en ombudsmann for hele Fornebu. At Fornebus stemmer blir hørt der beslutningene fattes er viktig i årene som kommer.

Leserbrevet sto på trykk i Budstikka 10. september 2015.

Det handler om å prioritere

Valgkampen er i gang. Partier og lokale kandidater kjemper om å få din stemme. Et effektivt og mye brukt virkemiddel er å strø lovnader om penger til alle tilsynelatende gode formål. Et kjennetegn ved norsk politikk er at det er svært populært å være for noe, men kjedelig å være mot.

Politikk handler om å prioritere. I møte med knappe ressurser er noen ting viktigere enn andre. Derfor går ikke Fremskrittspartiet til valg med løfter om alt til alle. Vi går til valg på å prioritere de viktige oppgavene – kjerneoppgavene. Politikerne rår over skattebetalernes penger – de skal brukes fornuftig.

Kommunens viktigste oppgave er skolen. Heldigvis har våre barn det privilegiet å kunne gå på en god skole. Resultatene etter de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning viser at flere Bærumskoler ligger i tet. Min ambisjon er imidlertid at vi skal ligge helt i topp. For Fremskrittspartiet står skolen øverst på listen når pengene skal fordeles.

En annen viktig oppgave for kommunen er eldreomsorgen. Våre eldre har betalt skatt gjennom et helt liv med den forventning om at det offentlige skal tilby dem et tilstrekkelig tilbud når de har behov for det. Etter dagens system ligger dette ansvaret hos kommunene. Våre eldre fortjener at vi tar dette ansvaret på alvor.

Politikk handler om å prioritere. Når du møter en listekandidat på stand som lover mer penger til mindre viktige oppgaver, så still dette meget viktige spørsmålet: Hvor skal du ta pengene fra?

Leserbrevet sto på trykk i Budstikka 3. september 2015.

Effektiv ressursbruk gir bedre velferd

En effektiv bruk av kommunens ressurser er helt avgjørende for et godt tjenestetilbud og en sunn kommuneøkonomi. Dette innebærer at unødvendig byråkrati må kuttes bort, og kommunens tjenestetilbud må styres på en god og fornuftig måte.

Vi gjør veldig mye bra i Bærum kommune. Men vi må i det offentlige, akkurat som i det private, alltid arbeide for å bli bedre. En krone sløset er en krone mindre til kommunenes innbyggere. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at mer mangfold med økt bruk av private og økt konkurranse fører til et bedre og mer effektivt tjenestetilbud.

NHO Service ga i 2013 ut en rapport som analyserte omsorgstjenester, drift og renhold i Bærum kommune. Rapporten viser at vi har et forbedringspotensial, og det må vi som politikere ta på alvor. Sammenliknet med ‘beste praksis’ slår rapporten fast at man innen sykehjem kunne spart 170 millioner kroner, som ville tilsvart 254 nye sykehjemsplasser. Innen hjemmebaserte tjenester ville man etter beste praksis kunne gitt 710 nye mottakere enten hjemmesykepleie eller praktisk bistand. Bærum kommune drifter og vedlikeholder et areal på om lag 546 800 kvm. Differansen mellom kostnadene for drift i 2013 og ‘beste praksis’ utgjør 46,5 millioner kroner. For renhold er differansen om lag 30 millioner kroner.

Tallene NHO Service viser til er ingen fasit, og heller ingen nøyaktig vitenskap. Men det viser at Bærum kommune driver dyrere enn landets mest effektive kommuner. Da må vi snu alle stener, og iverksette nødvendige tiltak, slik at skattebetalernes penger brukes godt.

For å legge til rette for at private, ideelle og frivillige skal kunne utfordre kommunen på kommunens drift, har Fremskrittspartiet i inneværende periode foreslått at en «utfordringsrett» innføres. Potensielle leverandører skal kunne få nødvendig informasjon fra kommunen om for eksempel renhold, og vurdere om de kan levere tjenesten rimeligere enn kommunen.

Jeg håper forslaget om utfordringsrett blir vedtatt. På denne måten får vi en gjennomsiktig kommune, og legger til rette for at kommunenes oppgaver blir driftet på en god og effektiv måte.

Leserbrevet sto på trykk i Budstikka 17. august 2015.

Privat eiendomsrett må stå sterkt

Noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre er å sørge for forutsigbarhet i samfunnet. Når næringsliv og privatpersoner investerer sine midler, i boliger eller i anleggsmaskiner, er man avhengig av den tryggheten forutsigbarheten gir. Spørsmålet om forutsigbarhet melder seg blant annet når Stortinget vedtar lover og når kommunestyret vedtar reguleringsplaner.

For meg står den private eiendomsretten sterkt. Grunneier skal i utgangspunktet kunne disponere fritt over egen eiendom. Mot dette står imidlertid vernet av interessene til de aktørene som handler i tillit til de bestemmelser politikerne fastsetter.

Fremskrittspartiet er derfor motstandere av blokkbebyggelse på Gjønnes og en drastisk utvidelse av antall boliger på Fornebu. Reguleringsplaner som endrer strøkets karakter, skal behandles på en god og grundig måte. Vi må verne om interessene til alle de privatpersonene som har investert og etablert seg i områdene. Bolig er den er en av de største og viktigste investeringene man gjør i livet og da skal rammene for investeringen være forutsigbare for deg som boligkjøper.

Vi mener selvsagt ikke at en reguleringsplan er hugget i sten i overskuelig fremtid. Samfunnet er i utvikling, og ingen har en berettiget forventning om at et område skal stå uberørt i årtier. Men når politikere snur på hælen før et område i det hele tatt er ferdig utbygd, da har man lite respekt for privates interesser. Det er ikke god, liberal og borgerlig politikk.

Leserbrevet sto på trykk i Budstikka 28. juli 2015.

Hvorfor skal du stemme?

VALGVeldig mange ungdommer spør seg selv spørsmålet: «hvorfor skal jeg stemme?». Man hører ofte at «politikk angår ikke meg», «de holder aldri det de lover», «jeg bryr meg ikke om politikk» osv. Det er legitime spørsmål å stille, og jeg skal forsøke å svare på de.

Det kanskje enkleste spørsmålet å svare på er at politikk faktisk angår oss alle. Politikk er ikke noe bare gamle menn diskuterer på Stortinget i Oslo. Politikk kjenner vi på kroppen hver eneste dag. Det er politikk hvorvidt veien på vei til skolen eller arbeidsplassen skal bygges eller rustes opp. Det er politikk hvilke skole man går på, innholdet i skolen og om man i det hele tatt skal ha rett til å velge skoleplass. Det er også politikk hvilke vilkår man har på arbeidsplassen. Det er politikk hva man får i lån og stipend fra Lånekassen, og det er politikk hvor mye skatt man betaler av lønnen sin.

Når man handler varer i butikken er det politikk hvilke avgifter som er på prisene. Det er politikk om man skal handle norske eller utenlandske varer.

Når man drar på byen er det politikk om byen skal stenge tidlig, og det er politikk hva øllen skal koste. Det er også politikk hvor mye politi man ser i gatene.

Sannheten er at alt er politikk. Politikerne i Oslo styrer ufattelig mye av hverdagen vår. Derfor er det viktig å bruke stemmeretten slik at også din stemme blir hørt.

Jeg vil understreke at vi ungdommer må bruke stemmeretten vår. Men jeg vil samtidig understreke viktigheten av å stemme på  Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet er 40 år i år. Vi har aldri såttet ved makten. Alle de andre partiene har fått prøve seg. Det er vanskelig å tro at «min stemme teller» – men det gjør den faktisk. Av 169 folk på Stortinget – har dagens regjering flertall med ÈN – 1 – person. En eneste person kan bety noen hundre stemmer i et fylke.

Derfor er det viktig – om du ønsker et skifte, om du ønsker Fremskrittspartiet, så må du stemme på Fremskrittspartiet.

Men viktigst av alt – bruk stemmeretten! Godt valg 9. september🙂

Hvorfor kan man ikke kose seg?

Veldig mange nordmenn benytter sommerferien til å reise utenlands. Meg inkludert. For min del har jeg tilbringt to uker i Kroatia og Bosnia. På ferie gjør man imidlertid ting man ikke kan gjøre i Norge – man koser seg.

At det er bedre vær i utlandet skal jeg ikke gi sosialistiske politikere skylden for. Eller, mens jeg var i Kroatia var det for øvrig nesten like fint vær i Oslo som det var ved Adriaterhavet. At folk har fri fra jobb mens de har ferie skal jeg heller ikke gi noen politikere skylden for – faktisk er jeg for at folk skal jobbe, det er viktig.

Men hva er det da som gjør at man kan kose seg i utlandet mens man må være kjip i Norge? Jo, det er flere ting.

I utlandet kan vi påkoste oss fine middager til en billig penge. På grunn av at bøndene er viktigere enn forbrukerne i Norge har sosialistiske politikere innført en høy tollmur som driver norske matpriser i taket. Spesielt kjøttpriser! Med Fremskrittspartiet sin politikk ville mat blitt billigere slik man kan ta en tur på byen og spise en god biff uten å betale en halv dagslønn.

I utlandet kan man også kose seg med noen cocktailer og forskjellig øl til maten. I Norge nøyer man seg med en brus på Friday`s – fordi det er gratis påfyll. Med Fremskrittspartiet sin politikk trenger man ikke betale 140 kroner for en cocktail og 98 kr for en halvliter øl til maten. Det er realiteten på flere restauranter.

Det kan høres banalt ut – men alkohol er noe jeg koser meg med. Derfor setter jeg pris på å kunne legge noen halvlitere i en kjølebag og kose meg med de når jeg ligger på stranden. Det kan jeg ikke gjøre i Norge – for det er ulovlig. Faktisk er det ulovlig å bygge barer og restauranter i nærheten eller på en strand. Hvorfor det? Hvorfor kan det ikke bygges en beachbar på stranden i Norge?

En ting jeg liker med syden er at jeg ikke trenger å bli så full på kveldene. Jeg kan drikke et par øl på stranden, ta et par øl til middagen og kose meg på en restaurant utover kvelden. Når jeg vil kan jeg dra på en klubb, før jeg drar hjem når jeg ønsker å legge meg. Kebabkø er der for øvrig aldri. Dette kan jeg ikke gjøre i Norge. I Norge må jeg rekke ølsalget før kl 20:00 for så å dra hjem og drikke meg så full på billig øl at jeg knapt trenger å kjøpe en halvliter på byen.

Vi har det veldig bra i Norge. Vi har det i det store og det hele bedre enn ungdommer som bor i syden. Men at vi har det bra er ikke et argument for at vi ikke kan få det bedre. Hvorfor kan man ikke få kose seg i Norge?

Hvorfor motstand mot homoekteskap?

Fremskrittspartiets landsmøte har i helgen vedtatt nytt partiprogram. I det nye partiprogrammet er setningen om å ville reversere den nye ekteskapsloven – som tillater homofile å gifte seg, tatt ut. Samtidig er det tatt inn i prinsipprogrammet at i saker om homofil adopsjon er partiets medlemmer fristilt.

Av dette følger det at partiet ikke lengre ønsker å evaluere eller reversere den nye ekteskapsloven som også medfører at homofile kan bli vurdert som adopsjonsforeldre. Dette er en stor seier for FpU og for homofile – en kamp FpU har i flere år jobbet for i FrP.

Hvorfor motstand mot homofilt ekteskap?

Jeg har lenge hatt problemer med å forstå motstanden mot at homofile skal kunne inngå ekteskap. De tradisjonelle argumentene er gjerne at ekteskapet er i religioner forbeholdt menn og kvinner. Motargumenter er likhet for loven.

Fra et religiøst ståsted er argumentet om at ekteskapet er forbeholdt parforhold mellom en kvinne og en mann, et valid argument. Men det bringer meg over på det neste spørsmålet – hva er et ekteskap?

Slik jeg ser det har ekteskapet to deler. Den ene delen av ekteskapet er det løftet en religiøs person gir til Gud om evig troskap. Dette kan ikke reguleres av lov. Den andre delen av «ekteskapet» er ekteskapslovgivningen. Denne regulererer blant annet økonomiske forhold mellom partene o.l.

Jeg støtter frihet for religiøse institusjoner. På lik linje med at jeg mener moskeer bør kunne nekte å vie (i religiøs forstand) ikke-muslimer, mener jeg kristne institusjoner – om de måtte ønske det, og om de er så reaksjonær – å kunne nekte å vie homofile.

På bakgrunn av dette mener jeg argumentet om at «ekteskapet er forbeholdt en mann og en kvinne» faller på grunn. Når politikere regulerer ekteskapslovgivningen regulerer man hvem som skal kunne bli omfattet av ekteskapsloven – og derav hvem som kan bindes av de økonomiske reglene som følger i denne lovgivningen.

Hvilke løfte man gir til Gud i et ekteskap legger ikke jeg som politiker meg borti. Men hvorfor ønsker motstandere av ekteskapslovgivningen at homofile ikke skal kunne inngå avtale om særeie og felleseie?